{"id":2988,"date":"2023-07-13T13:46:34","date_gmt":"2023-07-13T11:46:34","guid":{"rendered":"https:\/\/ceramitage.eu\/?page_id=2988"},"modified":"2023-09-22T12:15:45","modified_gmt":"2023-09-22T10:15:45","slug":"bygningens-historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/bygningens-historie\/","title":{"rendered":"BYGNINGENS HISTORIE"},"content":{"rendered":"<p><iframe src=\"https:\/\/play.ht\/embed\/?article_url=https:\/\/play.ht\/drafts\/ZuXtFUEqYXURIcPxJaObhLp5xoI3\/V9UfNUv0F&#038;voice=nb-NO-FinnNeural\" scrolling=\"no\" height=\"90px\" width=\"100%\" frameborder=\"0\" allowfullscreen><\/iframe><\/p>\n\n\n<p>Det historiske palasset til grev Eduard von P\u00fcckler i Boles\u0142awiec er \u00e9n av de historisk og kunstnerisk sett, mest verdifulle bygningene i lokal nygotisk stil fra 1800-tallet. I flere ti\u00e5r fungerte palasset som residens for adelen og velst\u00e5ende industrifolk, f\u00f8r det ble et tilholdssted for nazistiske organisasjoner i 1930-\u00e5rene. Bygningen overlevde andre verdenskrig og fungerte deretter som hovedkvarter for en rekke polske selskaper og institusjoner. Den har gjennomg\u00e5tt en rekke st\u00f8rre og mindre renoveringer, men har aldri v\u00e6rt gjenstand for omfattende restaureringsarbeid. I 2018, etter at palasset ble overtatt av Boles\u0142awiec kommune, ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved dets videre skjebne. Det m\u00e5tte tas en beslutning om palassets nye form\u00e5l, og arbeidet med \u00e5 skaffe midler for \u00e5 redde bygningen fra det stadig \u00f8kende forfallet begynte.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Grev von P\u00fccklers palass &#8211; kunstnerisk og historisk verdi<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>I mange \u00e5r var palasset, som \u00e9n av de viktige og verdifulle bygningene i Boleslawiec, inkludert i den kommunale registreringen av kulturminner. I 2018 ble det, etter en beslutning fra Nedre Schlesiens fylkeskonservator i Wroc\u0142aw, oppf\u00f8rt i registeret over kulturminner og dermed anerkjent som en av Boles\u0142awiecs mest verdifulle arkitektoniske bygninger. Barbara Nowak-Obelinda, Nedre Schlesiens fylkeskonservator, har understreket bygningens betydning med f\u00f8lgende argument: \u00abPalasset er et eksempel p\u00e5 urban boligbygging i en historiserende stil, preget av en harmonisk komposisjon med ett dominerende t\u00e5rn i tillegg til sm\u00e5 t\u00e5rn som gir palasset et svevende preg. Det passer fint inn i den romantiske landskapsarkitektoniske trenden innen slottshagearkitektur. Den kunstneriske verdien av bygningen vises av den gjennomtenkte komposisjonen, med nygotiske former, medaljonger med heraldiske relieffer (inkludert P\u00fcckler-familiens v\u00e5penskjold) og mytologiske motiver. Det er ikke utf\u00f8rt noen st\u00f8rre rekonstruksjoner eller irreversible endringer i byggets interi\u00f8r eller eksteri\u00f8r. Det har beholdt sin autentisitet. Palasset, som ligger i utkanten av parkkomplekset, danner en sammenhengende komposisjon med parken; det er ett av de f\u00e5 kompleksene av denne typen som ligger i den nordvestlige delen av byen. Det er et viktig element i Boles\u0142awiecs urbane utforming og en viktig del av den lokale kulturelle identiteten\u00bb.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Dr. Grzegorz Grajewski, leder for Wroc\u0142aw-avdelingen av Det Nasjonale Instituttet for Kulturarv, skrev dette om palasset: &laquo;P\u00fccklers forstadspalass er kledd i en nygotisk drakt, og tilh\u00f8rer en type bolig som kalles <em>villa suburbana<\/em>, som ble utviklet i Europa fra f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet. Det kjennetegnes av kombinasjonen av elementer fra den eldre bygningen, dvs. den lavere \u00f8stfl\u00f8yen, med den yngre, h\u00f8yere hoveddelen med et slankt femetasjes t\u00e5rn som fungerer som utsiktspunkt, og den vestlige fl\u00f8yen, som er litt h\u00f8yere enn hoveddelen. Denne additive strukturen gjenspeiler sannsynligvis rekkef\u00f8lgen som de forskjellige delene av palasset ble bygget i, og gir helheten en pittoresk kvalitet som er s\u00e5 viktig for en bolig som ligger utenfor den tette bebyggelsen og er forbundet med parken&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<p>Palasset er interessant b\u00e5de for sin kunstneriske verdi og sin historie. Sannsynligvis var det allerede p\u00e5 slutten av 1700-tallet et vertshus her som betjente reisende p\u00e5 vei til Dresden. De opprinnelige bygningene ble antakelig \u00f8delagt i august 1813, under kampen om broen over B\u00f3br, elven som skilte Napoleons tropper fra de russiske og pr\u00f8yssiske Grev Eduard Maximilian Ferdinand Erdmann von P\u00fcckler kj\u00f8pte palasset, antakelig i andre halvdel av 1840-\u00e5rene. Han var en representant for den ber\u00f8mte schlesisk-sorbiske slektslinjen, som ogs\u00e5 eide slottet i Bad Muskau, omgitt av Europas st\u00f8rste park i engelsk stil.<\/p>\n\n\n\n<p>Greven var arving til eiendommer blant annet i Rakowice (Rothlach) og Otok (Uttig), og hans kone, grevinne Helena von Larisch-Moenich, brakte i tillegg med seg en eiendom i Tomasz\u00f3w (Nieder-Thomaswaldau) som medgift. Grev von P\u00fcckler kj\u00f8pte antakelig eiendommen i utkanten av Boles\u0142awiec i den hensikt \u00e5 bygge en moderne forstadsbolig hvor han kunne bo under oppholdet i byen, eller n\u00e5r han reiste med tog til Berlin, Dresden eller Wroc\u0142aw. Det trefl\u00f8yete palasset ble bygget rundt 1857 i datidens fasjonable nygotiske stil.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter de f\u00f8rste eiernes d\u00f8d (Eduard von P\u00fcckler d\u00f8de i 1870 og hans kone Helena i 1873) ble slottet, if\u00f8lge kilder eid eller leid av grev von Hatzfeld, kjent for sin lidenskap for musikk og hester, i 1876. Dette var sannsynligvis Franz Hatzfeld zu Trachenberg, som d\u00f8de som ungkar i 1884. Han arrangerte konserter i huset sitt, som ble sv\u00e6rt godt bes\u00f8kt av den borgerlige eliten. Han var ogs\u00e5 initiativtaker til hesteauksjonen i Boleslawiec, og bygde en oval ridehall og ridebane i parken ved siden av herskapshuset. Rundt 1880 ble slottet kj\u00f8pt av Samson Woller, en Twardog\u00f3ra-f\u00f8dt entrepren\u00f8r som hadde bodd i England i mange \u00e5r, der han eide kamgarnspinnerier. I 1855 kj\u00f8pte han bomullsfabrikken i Lesna (Marklissa), som han gjorde om til Tysklands f\u00f8rste ullspinneri. I 1873 kj\u00f8pte han et utbrent spinneri i Boleslawiec og bygde et nytt spinneri p\u00e5 stedet (i 1888 ble begge fabrikkene omdannet til aksjeselskapet &laquo;Concordia&raquo;). Boligen i Boles\u0142awiec var ikke hovedresidensen til den mektige produsenten, som i tillegg til palasset i Smolnik (Schadewalde) n\u00e6r Le\u015bna ogs\u00e5 eide et palass med en jordeiendom i D\u0142onie n\u00e6r Rawicz og en stor mengde jordeiendommer i Wielkopolskie fylke. Snarere fungerte Boles\u0142awiec-eiendommen som en &laquo;forretningsbolig&raquo;, der eieren bodde midlertidig n\u00e5r det var behov for \u00e5 f\u00f8re direkte tilsyn med driften av de lokale fabrikkene. Denne antakelsen bekreftes av det faktum at det ble bygget store lagerbygninger p\u00e5 baksiden av palasset. P\u00e5 denne tiden ble herskapshuset ombygd innvendig, og fasaden ble dekorert med ikonografiske fremstillinger knyttet til veverih\u00e5ndverket. Samtidig ble parken ved slottet anlagt og utvidet mot vest for \u00e5 inkludere omr\u00e5det som tidligere hadde tilh\u00f8rt sykehuset. Utformingen av parken ble antakelig utf\u00f8rt av Eduard Petzold, en ber\u00f8mt hage- og parkdesigner som drev et prydplantegartneri i Boleslawiec mellom 1863 og 1886.<\/p>\n\n\n\n<p>Palasset ble solgt mellom 1898 og 1900 og skiftet eiere flere ganger i l\u00f8pet av de neste 20 \u00e5rene. P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet var det Giovanni Vallata som eide palasset (nevnt i kilder i 1903 og 1907), og f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig tilh\u00f8rte det eierne av trevarefabrikken Martin &amp; Barasch (nevnt i 1913). I 1920 ble eiendommen kj\u00f8pt av magistraten i Boleslawiec. Etter ombygging ble den omd\u00f8pt til Ungdomshuset (Jugendhaus) og ble tilholdssted for ulike omsorgsinstitusjoner for barn og unge. Bygningen huset et internat for skolebarn, en vuggestue, en barnehage, et herberge for turister, et r\u00e5dgivningssenter for m\u00f8dre og en tannlegepraksis for barn. I f\u00f8rste etasje i vestfl\u00f8yen l\u00e5 det kommunale biblioteket med lesesal, ledet av Oskar Herbert M\u00fcller. I 1928-1929 var biblioteket under ombygging og innredning &#8211; etter et design av Artur Hennig, en kjent kunstner og l\u00e6rer ved den statlige yrkesskolen for keramikk i Boleslawiec. Kort tid etter ble alle de ovennevnte institusjonene flyttet, og et sosialkontor ble etablert i bygningen. I begynnelsen av 1933 ble palasset overtatt av SA-militsen (NSDAPs angrepstropper), som etablerte sin idrettsskole der. Deretter gikk bygningen over i hendene p\u00e5 en annen nazistisk organisasjon, RAD (Reichsarbeitsdienst &#8211; Rikets arbeidstjeneste), som drev en befalsskole der. Fra 1940 ble det brukt som lasarett.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter andre verdenskrig ble bygningen blant annet brukt av Byggeselskapet for Malmgruver, Det Kommunale Boligstyret og Boles\u0142awiec Byggeselskap, og i 1986 ble den tilpasset behovene til Boles\u0142awiec distrikts spesialskole. I 2018 solgte distriktsmyndighetene bygningen til Boleslawiec kommune. Piotr Roman, ordf\u00f8rer i byen, vurderte flere konsepter for den videre utviklingen av bygningen. Til slutt vant ideen om \u00e5 skape et nytt bygg for keramikkmuseet, som lenge hadde manglet utstillings- og lagringsplass og ikke kunne tilpasse sine n\u00e5v\u00e6rende bygninger til universell utforming. Siden palasset var oppf\u00f8rt i registeret over historiske kulturminner, og de ansl\u00e5tte kostnadene for renoveringen av bygget var sv\u00e6rt h\u00f8ye, kunne ideen bare realiseres dersom man kunne finne finansiering p\u00e5 eksternt hold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det historiske palasset til grev Eduard von P\u00fcckler i Boles\u0142awiec er \u00e9n av de historisk og kunstnerisk sett, mest verdifulle bygningene i lokal nygotisk stil fra 1800-tallet. I flere ti\u00e5r fungerte palasset som residens for adelen og velst\u00e5ende industrifolk, f\u00f8r det ble et tilholdssted for nazistiske organisasjoner i 1930-\u00e5rene. Bygningen overlevde andre verdenskrig og fungerte [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2988","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2988","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2988"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2988\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4028,"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2988\/revisions\/4028"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ceramitage.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2988"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}